#013 Hvordan finne den rette valpen?

I fjor kjøpte jeg meg en ny valp. I denne episoden forteller jeg om forberedelsene jeg gjør for å finne ut hva slags hund som passer meg, og hva jeg gjør for å sjekke opp om aktuelle parringer. Det kan nemlig lønne seg å gjøre seg opp et tydelig bilde på hva som er den perfekte hunden for deg, hvilket bruk du vil den skal passe til og hvor mye tid du ønsker å bruke på den. På den måten kan du spare deg for mange problemer og overraskelser. 

Vil du ha e-post når det kommer nye episoder? Registrer deg her.

Transcript

Hvordan finne den rette valpen?

Ai ai, nå sitter jeg her og funderer på valp igjen. Det vil si, jeg har tenkt på det en stund, men så kan jeg ikke ta imot valp før etter oktober, så derfor har jeg måtte se en og annen interessant parring forsvinne for meg. 

Men nå begynner vi å nærme oss tiden hvor de som blir paret også er leveringsklare når jeg kan ta de imot. 

Så nå er det spennende.

Jeg fant en spennende parring som jeg ble nysgjerrig på. Så jeg tenkte jeg ville fortelle litt om de undersøkelsene jeg har gjort i denne forbindelse. 

Men før jeg begynner å fortelle om det så vil jeg også fortelle litt om de forberedelsene jeg har gjort for å finne ut hva slags hund jeg leter etter. 

Mange tenker ikke så mye på det. De fleste bestemmer seg bare for en rase, og tenker kanskje ikke så mye på bruken.

Jeg er glad i friluftsliv. Jeg trenger en hund som vil trekke og bære, og jeg vil ha en som tør å gjøre dette selv om bakken er isete, børa er tung og været er dårlig. Hundene jeg har hatt har vært veldig forskjellige på dette området. 

Haldor krummet nakken og likte å ta i litt ekstra når det ble tungt. Trygve klagde høylytt når det ble kaldt og vått. 

Jeg er glad i små friluftslivekspedisjoner, så jeg ønsker en hund med mye pågangsmot.

Jeg jakter fugl, men også ender, hjort, rådyr, hare, rev og grevling. Det er noe fint med å kunne gå ut på jakt og ikke vite helt hva som blir med i sekken hjem i dag. 

Så det betyr at jeg ikke ønsker en fuglespesialist, men en allrounder. 

Hvis du bare skal jakte fugl er det dumt å kjøpe en hund som vil jakte alt mulig annet, og hvis du vil jakte allsidig er det lurt å prøve å finne noen som er dokumentert mot denne allsidigheten. 

Men i tillegg til jakta bør du også ha noen tanker om hvor mye du faktisk kommer til å bruke denne hunden. Hvor mange jaktdager kontra hverdager? Hvor mye friluftsliv mot sofaliv?

Hvis du har mest familieliv så trenger du kanskje ikke søke mot de heftigste linjene? Da bør du kanskje finne en Ferdinand. 

Ferdinand er den spanske oksen som ikke liker å slåss mot tyrefektere. Når han mista sin far til matadorens sverd så flykter han fra ranchen og finner seg et nytt liv på et småbruk. Her elsker han å sitte under sitt favoritt-tre i byen Ronda i Andalucia og lukte på blomstene.

For meg er en Ferdinand en enkel hund som kan bli med på alt av familieliv. Som tilpasser seg enten det er sofa eller fjell som gjelder. Kanskje ikke den råeste jakthunden, men definitivt en behagelig jakthund som jakter sammen med deg og som du kan felle fugl for. 

At jeg vil ha en strihår er kanskje ikke så overraskende. De er allround, og jeg synes barten er sjarmerende, selv om den innebærer at du aldri har tørre sokker.

Men å finne rett strihår er jammen ikke så enkelt. 

Linjene har nemlig også noe å si, fordi individforskjellene kan være like store som raseforskjellene. 

Det er flere krav jeg vil min neste hund skal møte. 

Jeg ønsker meg en jeg kan konkurrere på høyfjellet med, men som også holder god kontakt i skogen. 

Jeg vil ha mye jaktlyst, men ikke med så høyt temperament at den lager veldig lyd. 

Jeg ønsker en mental kapasitet når ting er kjipt, tungt og langvarig. 

Jeg vil også ha god pels. At den ser rasetypisk ut og har tette poter og ingen alvorlig sykdom.

Så fant jeg denne her parringen. Og jeg har et inntrykk av den.

Nå begynner jobben med å finne ut hva som finnes i linjene og om inntrykket bekreftes eller ikke. 

Først har jeg brukt dogweb og lest kritikker. Jeg har virkelig lest kritikker. På foreldrene. På foreldrene til foreldrene. På søsken. På halvsøsken. På tidligere avkom. 

Jeg sjekker opp tomstand, støkk, hva kritikken sier når hunden har fått premie og hva kritikkene sier når hundene ikke har fått premie. Jeg leter etter stryker og svakheter og ser om det finnes et mønster.

Og så tenker jeg igjennom om dette høres ut som noe som passer meg. 

Når noen har fått seg ny valp så trekkes det ofte frem hvor gode foreldrene har vært. Foreldrene har vunnet det og det - akkurat som om det er en selvfølge at alt nedarves direkte i valpen. 

Sånn er det jo ikke. Men premier er viktig. Eller, prøvekritikker er i alle fall viktig. Jeg sier ikke at prøvekritikker alltid er objektive. Men jo flere det er av dem jo bedre bilde kan du få av hunden du sjekker opp når det kommer til styrker og svakheter. 

Og i forhold til å finne ut hva du får jaktmessig, hva annet skal du se på enn premier og kritikker, hvis du ikke kan bli personlig kjent med hunden? Skal du i stedet høre på eiers synsing?

Uansett så må du måle det du finner ut opp mot hva du ønsker deg, og hvordan du ser for deg livet ditt fremover. 

En hund som ofte vinner store prøver, har fort mer trøkk og format. Den har ofte høy jaktlyst og mye konkurranseinstinkt. 

Hvis du bare jakter noen dager i året, og ikke er så innmari gira på å gå på masse prøver så bør du kanskje ikke velge hund etter disse linjene. Kanskje en hund som har fått mange andre premier på grunn av utilstrekkelig format vil passe deg bedre?

En hund kan fint bli en berikelse i livet, men får du noe som ikke fungerer så kan det også bli bare trist og leit. 

På dogweb kan du også finne ut noe om helse. Hovedsakelig HD. Det jeg synes er spesielt viktig å huske på er at HD er en av de få tingene som faktisk dokumenteres. Siden HD statusen blir så synlig gjør at vi noen ganger glemmer det som ikke er så synlig, som f.eks. epilepsi, spondylose, øyesykdommer, allergi og så videre. 

Hvis jeg liker det jeg har funnet ut så begynner jeg jakten på alt det som ikke dokumenteres noe sted. Jeg tar kontakt med folk som kjenner – eller kanskje kjenner disse hundene. 

Mennesker som har halvsøsken, valper fra tidligere parringer, eller som på en eller annen måte kjenner disse linjene. 

Og når man gjør det så får man høre alt mulig. 

Det er ikke alt jeg tar for god fisk. Men jeg lytter. 

Når jeg får beskjed om negative ting så prøver jeg å sette meg inn i hvorfor denne personen synes det er negativt.

Ord er nemlig litt skummelt, fordi det kan hende vi legger ulike meninger i dem.

Når noen sier at hunden går for stort – hva er for stort og hvilket utgangspunkt har personen som sier dette? Hva er stort for denne personen?

Når noen sier at hunden er spinnvill, er det fordi denne hunden er en Ferrari, og vedkommende egentlig burde hatt en Skoda? Har i så fall denne personen nok erfaring til å kunne håndtere en hund med så mye jaktlyst og vilje? 

Har denne personen jobbet tilstrekkelig med hunden? En Skoda, en Ferdinand, det får alle til, men hunder med mer kan bli urolige uten rett veiledning. 

Hunder med mye krever ofte at du bruker mye tid på dem. Har du nok tid til å bruke på hunden?

Hva med mentaliteten? Er foreldredyrene trivelige? Kjenner noen til noen uheldige episoder? Og hva med helse? Finnes det tilfeller av epilepsi eller allergi?

Det er nå jeg kontakter avlsrådet for å høre hva de vet. 

Parringen jeg ser på er ikke i Norge, og linjene er svenske og danske så jeg har snakket med representanter fra begge land. 

Det er erfarne mennesker som sitter i disse rådene, og det har vært veldig godt å snakke med dem. 

Om linjer, om mine ønsker for valpen mot det jeg har klart å finne ut. Jeg har fått diskutert farger, og hva det innebærer å hente en hund ved 15 uker kontra åtte uker. 

Og jeg setter sånn pris på disse samtalene. Det har vært godt å ha noen å sparre med. Avlsrådene vet ikke alt de heller, men flere hoder tenker bedre enn ett, og praten med dem har virkelig hjulpet meg å rydde opp i egne tanker. 

Til helgen reiser jeg for å besøke foreldrene og hvis jeg får øyenkontakt med tispa og vi liker hverandre så blir det mest sannsynlig en valp derfra.