#003 Når kan valpen få sine første fuglesituasjoner?

Valpen vokser til og begynner å bli klar for livets første fuglesituasjoner. Men hva bør du tenke på, hvordan vet du at valpen er klar og hvordan skal du forholde deg til de ulike tingene som skjer når valpen tar tak i jaktterrenget for første gang? I denne episoden snakker jeg om hva du bør tenke på og hva du kan forvente første gang du tar med hunden ut.

Vil du ha e-post når det kommer nye episoder? Registrer deg her.

Transcript

Når kan valpen få sine første fuglesituasjoner?

Det er flere som har spurt meg om å lage en episode om når vi kan introdusere fuglehunden for jakt. Jeg kan ikke komme med noen fasitsvar i denne episoden, og jeg får helt sikkert ikke med meg alt, men jeg skal gjøre så godt jeg kan med å trekke frem noen punkter som du må tenke over og si litt om hva jeg tenker om de første turene i fjellet.

Jeg sier fjellet, men jeg mener like mye skogen eller lavland. Det jeg egentlig mener med fjellet er de første gangene jeg tar hunden min ut i jaktterreng. Da er det avklart. 

Så, når kan valpen få sine første fuglesituasjoner? Vi har jo to ytterligheter som ofte kommer opp som svar til denne problemstillingen. Noen mener man bare skal ta med hunden til fjells og la den erfare på egenhånd. La den ta opp fugl, bli trygg, lære hvor nære den kan gå og at vi bare hanker den inn igjen når den er ett til to år gammel. Andre mener at man ikke må finne på å gå ut før man har dressuren på plass. 

Det er jo lett for instruktører å si gjør sånn eller sånn men det vi skal huske på er at alle slike meninger og personlige erfaringer er nettopp personlige, fordi det er så mange forutsettinger som ligger til grunn for disse meningene. 

Når det gjelder rådet om å la hundene få herje fritt det første året, for å så hanke den inn så vil jeg si at det er mye lettere å rette opp feil hvis du er erfaren og har god tilgang på fugl og andre treningsfasiliteter. For en nybegynner kan det være umulig.  

Alt kommer jo an på. Svaret på hva som er best ligger nok litt midt imellom. 

De stående fuglehundene er avlet fram for å finne og holde trykkende vilt til jegeren kommer i posisjon til å skyte. Hundene bruker overvær og gjennomsøker terrenget i god bredde foran jegeren. Når hunden finner fugl skal den stivne i det som vi kaller stand og peke med nesen mot der fuglen er. Da kan jegeren komme seg i posisjon for å skyte mens hunden holder standen. På jegerens signal “ja” tar hunden sats og løper mot fuglen slik at den skremmes opp og tar til vingene sånn at jegeren får skutt den. For at ikke hunden skal ødelegge skuddmuligheter skal hunden være i ro når fuglen har lettet. Blir fuglen felt sendes hunden for å hente den skutte fuglen.

Det er hit vi vil, men dette er en krevende adferdskjede og man skal ikke ha for mye hastverk i starten. 

Før jeg drar til fjellet
Helt personlig liker jeg å ha litt dressur på plass. Da tenker jeg særlig på at vi har etablert en god relasjon, at innkalling fungerer og at valpen skjønner grunnleggende ferdigheter for avstandsbelønninger og at jeg har lært valpen å endre fokus. Når jeg trener dette inn uten aversiver trenger jeg ikke være redd for at hunden skal dra med seg negative følelser inn i treningen. Disse tingene vil gjøre det mulig for meg å stoppe en eventuell ettergang hvis jeg vil eller trenger det, det blir også lettere for meg å belønne hunden i terrenget og nå igjennom til den når ting skjer. Det at jeg har trent på det i forkant betyr ikke at jeg trenger å benytte meg av det, men egenskapene ligger der tilfelle. 

Fordi jeg er også av den formening at det er viktig at valpen får utvikle sine egenskaper uten så veldig mye innblanding fra meg. Jeg blander meg egentlig bare inn hvis det skjer noe som er farlig, eller hvis valpen gjør noe som er direkte feil og ødeleggende for vårt mål, som f.eks. hemningsløst jage fugl over alle fjell. At den jager litt i starten er helt fint og nødvendig for at de skal bli trygge i fugl. Det er selvfølgelig nyanser, men dette er utgangspunktet mitt. 

Jeg liker ikke langliner. Jeg synes det er vanskelig å bruke den uten å få uheldige episoder hvor den napper i hunden. Jeg er også redd den lager en hvilepute hvor jeg bruker den i stedet for å sørge for at jeg har en god relasjon og kontakt med hunden min. Det er mye lettere å følge hunden dressurmessig, enn å oppdage at hunden er blitt ett år og helt umulig. Samtidig vil jeg si at jeg ikke mener at langline er feil å bruke. Jeg personlig vil bare ikke gjøre det. 

Når det kommer til denne lydigheten så er det ikke sånn at vi trener oss opp til et nivå lydighetsmessig og så er vi der at det fungerer for all fremtid. Lydigheten vil være god i perioder og mindre god i andre ettersom hva hunden erfarer og hvor god du er til å tilpasse deg det som skjer. Det er normalt at det går litt opp og ned. Det er opp til deg å kjenne igjen når det blir for texas og du må trene mer, og når det går greit. 

Hvor mye lydighet som kreves på hunden før vi tar den med i fjellet er også et spørsmål med mange svar. Hvis du overhodet ikke bryr deg om prøver og kun vil ha en fungerende jakthund så finnes det masse hunder man kan gå rett ut å jakte med, og så får den erfaring og blir bra. Den trenger ikke sitte eller apportere for å bli en jakthund som søker bra, finner fugl og tar stand. 

Men hvis du vil ha en prøvehund i tillegg til jakthunden din så kommer det noen krav blant annet i forhold til ro i oppflukt og søksmønster som gjør at du kanskje ikke bør slippe hunden helt ukritisk. Det er dessverre vanskelig å hanke inn igjen en hund som har gått uhemmet etter fugl i to år og som på denne tiden aldri har måtte forholde seg til deg i jakta og søket. 

Men nå høres det ut som at jeg mener man bare skal slippe hundene vi ikke har prøveplaner for og så vil alt gå bra. Det er jo sånn at det kommer an på individet vi trener. Noen hunder blir utrolig gira når de ser fugl og vil gjøre alt de kan for å prøve å få tak i dem. Hvis resultatet av dette er at hunden begynner å ta kortere og kortere stand helt til den slutter så har man jo plutselig ikke en fungerende jakthund lengre. Da er det kanskje lurt å trene litt kontakt, samarbeid, sitt og innkalling. 

Deretter må du se på hvor mye lydighet som kreves der du vil ta med hunden din. På fjellet hvor du har god oversikt og det ikke er så mye annet enn rype å finne trenger du kanskje mindre lydighet enn i skogen hvor du har mindre sikt og det også finnes rådyr og hare. Noen er jo heldige og har fine lavlandsterreng hvor vi også må ta hensyn til gårdseieiendommer, frittgående høner, produksjonsdyr, katter og tettere grenser. For ikke å snakke om ofte høyere vilttetthet. Hvis en ung hund får veldig mange situasjoner på rappen, vil det på et eller annet tidspunkt koke over. Du bør du ha lydigheten på plass slik at du kan stoppe hunden din fra å krenke andres eiendom, spise andre sine dyr og bli med hjem før den koker helt over. 

Det er også sånn at de tre underlagene har ulike krav til søksmønster og kontakt. Ulike steder har ulike forutsetninger og derfor følger ulike krav. Dette er ting du må tenke igjennom og ta stilling til før du tar med hunden. 

På fjellet
Hvis hunden din ikke har noen erfaring i fugl eller i fjellet fra før trenger du kanskje ikke bekymre deg for at den går så veldig stort, og er det første gangen den skal bli med ut trenger du heller ikke bekymre deg voldsomt for ettergang og sånne ting. Uansett hva som skjer i fugl i livets første situasjoner så skal det være gøy og positivt og da er det jo ikke så mye som trenger å være på plass for at dere skal kunne kose dere på tur. 

Hvordan hunden din er i starten vet du jo heller ikke før du har prøvd, og det er ingen fare å stikke ut en tur for å finne ut av dette. De 5 til 20 første fuglearbeidene krever lite. 

Det er jo ofte sånn i starten at vi bare er ute og går og hunden løper litt rundt. Den jakter på sommerfugler og biter av myrull og løper frem og tilbake uten noen særlig plan. Så detter den over en fugl, eller et sted det har vært fugl, og så vokser den på disse erfaringene. En liten valp, eller ung hund er ofte spontant rolige fordi de blir overrasket, og de vet ikke helt hva det handler om enda. De er heller ikke så selvstendige, og de har små bein og løper ikke så fort så viltet forsvinner raskt for dem. 

I denne fasen er det veldig lavterskel og det skjer ikke så mye galt. 

Men etter hvert begynner hunden å søke mer planmessig. Etter hvert tar den kanskje stand. Du kan se at den begynner å skjønne hva livet handler om. Helt frem til dette punktet trenger du ikke mye dressur, men hvis du har gjort ingenting frem til nå så kan det bli kinking hvis du ikke trener inn noen grunnleggende ferdigheter før du fortsetter, helt ettersom hva slags hund du har. 

Den videre treninga avgjøres av rasen du har, og linjene den kommer fra. Selv om vi aldri kan forutse hva slags hund du får ut ifra rase og linje så kan vi anta noe. Hva er typisk for rasen og linjene din hund kommer fra? Hvor stort går de, hvor sterkt viltbegjær har de, hvor tidlig våkner de i fugl, hvor mye jagelyst er det og er de lettdresserte?

Kanskje merker du at nå som hunden har funnet litt fugl at det blir vanskeligere å få kontakt, den blir generelt villere, høyere stressnivå, vil ikke spise godbiter og hører ikke lengre på innkalling sånn som før.  Da bør du kanskje ta en pause fra fjellet og trene litt mer på innkalling, sitt, veksle mellom belønninger og endre fokus. Hvis søksbredden begynner å bli større enn hva du kan kalle inn hunden fra, da må du gå hjem og trene!

Kanskje hadde valpen en fin stand til å begynne med, men så blir den kortere og kortere helt til den ikke eksisterer lengre. Da bør du også kanskje ta deg en liten pause fra fjellet og trene litt mer på innkalling og sitt fordi dette problemet forsterkes av ettergangen og for å få tilbake standen må du ta bort denne forsterkeren. 

Kanskje valpen ikke tar stand? Hvis den er veldig liten kan du vente litt og la den bli litt eldre før du prøver igjen, eller du kan bare fortsette å gå på fjellet og la det som skjer skje. Så lenge du ikke lar valpen løpe uhemmet etter og bli borte for deg så vil standen komme etter hvert. Du har jo kjøpt deg en stående fuglehund og de står for fugl. Det kan være veldig frustrerende å ha en hund som støkker og støkker, og kanskje blir to og tre år før den tar skikkelig stand. Men disse hundene blir ofte veldig bra. De tar sjelden tomstand, de tør også gå nære viltet, har ofte bra reis og skaper ofte veldig enkle og gode jaktsituasjoner til jegeren sin. Så det er i alle fall en trøst om din hund skulle være sånn i starten. 

Hva er smart å tenke på?
Unge hunder blir fort slitene. Både i hodet og i kroppen. En sliten hund har større sjanse for å bli skadet som følge av ukonsentrasjon eller muskeltretthet. En sliten hund er også vanskeligere å få kontakt med. 

Vi ønsker heller ikke kjøre den unge hunden så langt ned at den får kjipe følelser rundt det å jakte. Så pass på å ha korte slipp og hold valpen tørr og varm. 

Når det gjelder lengden på slippene så tenker jeg at hvis hunden søker så får den korte slipp på 10 til 15 minutter av gangen. Hvis hunden ikke søker, eller er veldig uselvstendig så lar jeg den holde på og ignorerer den mest mulig og prøver å få den i fugl for å motivere søket. En slik hund ville jeg ikke gått med i timesvis i fugletomme terreng, hvis den bare er ung ville jeg ventet, men hvis den er i rett alder ville jeg sørget for å komme meg et sted hvor det er fugl slik at den ikke blir fratatt all motivasjon til å jakte og søke. Har du ikke tilgang på dette kan du f.eks. kjøpe deg lavlandstrening i Sverige eller Danmark. 

Søket er egentlig noe av det første vi bør prøve å få på plass, fordi det er veldig vanskelig å trene en fuglehund uten søk. Det er på en måte en av grunnferdighetene for jaktdelen. 

Når på året
Tidlig på høsten trykker fuglen godt. I oktober og november er fuglene vanskeligere og letter ofte på langt hold. Hvis hunden har fått utviklet et godt søk så er dette en av tingene den må lære seg, men hvis den ikke har kommet så langt enda er det lurt å tenke på når du velger å trene hunden. For de mest uerfarne er den mest gunstige tiden tidlig høst frem til løvfallet, eller våren i mars/april. På vinteren er det mindre lemmen og ofte renere luktbilde som kan være positivt for en ung hund, men pass deg når steggen begynner å erte på seinvåren. 

Om du begynner treninga på skog, fjell eller lavland har ikke så mye å si. Jeg vet godt noen foretrekker det ene eller det andre og jeg vet også at noen sier du må aldri begynne på skog, eller at søket må skoleres på lavland først og fjellet er det eneste som gjelder for der har du best oversikt så videre, men det er personlige preferanser. Det finnes masse eksempler på at det går helt fint uansett hva du velger. Start med det du har! Det finnes ingen fasitsvar her, og trening er bedre enn ingen trening. 

Selv liker jeg å ta en tur på lavland i Sverige eller Danmark når valpen er ca. fem måneder. Her kan jeg trene på lett tilgjengelig rapphøns og fasan og få mange situasjoner på kort tid og uten at valpen blir sliten av å måtte gå en time inn i terrenget og lete i skrinne terreng først. Det er lett for meg å avslutte når det er nok og alltid kort vei til bilen. 

Det jeg ønsker ut av et slikt opphold er å se at hunden tar stand, og at den begynner å lete etter fugl og bli mer selvstendig. Jeg lar valpen gå etter i fuglearbeidene opp til 30 meter før jeg snur den ved hjelp av innkalling. Jeg roser og klapper i oppfluktene og er ikke så redd for en tjuvreis eller tre. Jeg vil den skal få selvtillit i fugl, men jeg bruker innkallingen for å begrense ettergangene så den ikke får for mye belønning for akkurat det. 

Etter en slik trening skjer det mye med valpen. Derfor må jeg ofte ta opp igjen dressurtreningen og øve mer på grunnferdigheter som innkalling, kontakt, endre fokus og belønninger før jeg drar til fjells eller skogen for de første «ekte» situasjonene. Dette gjør jeg ved omtrent sju måneders alder alt ettersom hvordan det passer med årstiden.

Mange lurer også på når de kan slippe hunden med makker. Hvis hunden din ikke har noe erfaring i fugl og ikke søker selvstendig så har det ikke så mye for seg å slippe med makker. Da blir det fort bare leking og tull. Det er jo denne lekingen jeg ikke vil ha noe av, så hvis valpen ikke leker med makker så må du se på om den sekunderer naturlig. Hvis den heller ikke gjør det så ville jeg ventet til valpen ble mer ferdig sånn at jeg slipper problemstillingen med jaging av makker, stjeling av stand og jaging av fugl. 

Så noen alvorsord til slutt. 

Du kommer aldri til å ha full kontroll over hunden din i starten. Men det du kan trøste deg med er at ingenting blir ødelagt av noen etterganger. Tren på innkalling slik at du har et verktøy for å stoppe det når det går over styr, og pass på at du holder balansen mellom jakttrening og dressurtrening slik at hunden reagerer når du ber den om noe. Da har du alltid en langline gjennom signalene dine og da står du mye friere til å se an hva valpen gjør underveis. 

Generelt kan du tenke at hvis hunden blir drøyere eller for drøy, tren mer dressur og ikke vær redd for å påvirke den i terrenget. 

Hvis hunden blir tregere og mer forsiktig? Slipp opp, slapp av og ha det gøy.